Hva er du mest redd for?

 Det er så mye jeg har lyst til å skrive om. Milevis med skog er krysset, både fysisk og mentalt. Så mange oppdagelser, så mange opplevelser.

Men like sikkert som at solen bringer dag, så bringer natten mørket. 

Det har lagt sitt teppe over meg. Jeg ser det først som en varm trøst og glede over å få hvile uten tilskuere. Så blir det tettere, det kveler, det tvinger fast hender og føtter og jeg klarer ikke å gjøre annet enn å se at det skjer.

Og så får jeg panikk. Det er da det virkelige mørket utløses.

Det som spiser meg opp fra innsiden, og gjør det umulig å fokusere på noe annet enn mørket. Før eller siden må jeg lukke øynene.


Det sies at det ikke er mørket man er redd, men det som du tror finnes i det.

I mørket mitt finnes det ingen. Absolutt ingen. 


Hva skremmer deg mest av alt?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Så passerte 2020

Poteten i spikersuppen