En mørk mørk sopp i en mørk mørk skog
Jeg tok med meg den nye kurven, pakket den med en mobiltelefon, en kniv med bøy og kost, et nøkkelknippe og en passelig liten hund.
På hodet klemte jeg ned min nye slags sopp-hatt; Hodelykt med 1000 lumen.
Optimistisk snek vi oss avgårde langs private bilveier, hunden kikket ut det ene vinduet, jeg i det andre.
Vi så nok dumme ut. Men vi koste oss. Et knurr ble plassert. Vet ikke på hva.
Et hvin hørtes, ikke fra bilhjul.
Den nye kniven grep raskt tak i gammelt rørlag. Den delte soppen perfekt på midten. Den delte også en makk på midten. Jaja. Soppen er helt min nå.
Vi kjørte videre.
Meg i det ene vinduet. Hunden i det andre.
Et sniff i luften. Et knurr. En plutselig rar busk.
Planen om å gå inn i skogen ble refusert. Der inne en vegg av mørke som selv ikke 1000 lumen med fokussikte på lampen klarte å bryte gjennom.
Noe olmt er der ute i natt. Det er ikke meg. Vi kjørte hjemover.
Bakke. Glemte å følge med på foten.
Mer interessant å se i grøftekanten.
En synkende motorlyd og truet med å la oss stå der i mørket, med vinduene åpne og uten mulighet for å rømme.
Jeg girte raskt ned. Reddet. Et stort lys på himmelen. Herregud da!!
Idet vi kaster oss ut på asfalt skraper det i siden på bilen. I et brøkdels sekund deler jeg og bitteliten hund et blikk fylt av felles skrekk.
Jeg liker hvertfall å tro det.
At hun var like glad som meg at det var 200 meter hjem.
Kommentarer
Legg inn en kommentar