Ut med det gamle og inn med det nye
Hvert år tenker vi det samme. "I ÅR skal jeg rydde opp i hver krok i livet mitt og gjøre alt jeg aldri har klart å gjøre tidligere!"
Og så kommer vi til første nyttårsdag og alt er glemt. "Det var en sjokolade i skapet som måtte fordøyes først". Eller "Jeg glemte hva jeg hadde som forsett".
Jeg tror de fleste kjenner seg igjen i dette. Vi håper, vi ønsker og vi forlanger av oss selv en handling som vi vet innerst inne ikke kommer til å skje.
Er det ikke bedre å ønske seg noe som vi, innerst inne, VET kommer til å skje?
Selv har jeg kun "Jeg skal gjøre mitt beste i det kommende året" som fast nyttårsforsett.
Jeg liker følelsen av et nytt kommende år, jeg liker konseptet nyttår, med glitter, og farger og champis drukket i hverdagsglass. Fordi for meg, et gjennomsnittlig kjedelig menneske, tilbringer helst nyttår på sofaen sammen med familien.
Det finnes knapt raketter her vi bor og det er jeg glad for, jeg mener og har ment i mange år at raketter bør staten stå for, i et ekstragavant show styrt av proffer. Dette gjøres i andre land og jeg er sikker på at veldig mange fugler, elger, hester, katter og hunder er enige med meg i dèt.
Jeg lar meg ikke lure av nyttårsforsetter som "Året som kommer skal bli diettens år", eller "NÅ skal jeg begynne å trene", eller den beste; "Jeg skal bli flinkere til å holde orden".
Jeg er såpass gammel nå at jeg vet at jeg ikke bør love noe jeg ikke kan holde. Jeg vet at en diett ikke kan hindre meg i å sluke en sjokolade fordi jeg gikk fordi en på butikken samtidig som jeg var sulten. Jeg vet at jeg kan trene, men at jeg ikke bør tvinge meg selv til det for da blir jeg faktisk syk i kroppen. Og orden, ja det har jeg aldri hatt så hva er liksom greia med å love seg selv noe som er en løgn.
Det jeg lover er å gjøre så godt jeg kan. Hver dag!
Da blir dagen så mye hyggeligere, og hvis jeg ikke gjør det superbra en dag så er det likevel godt nok.
Det blir mindre skam av sånt. Jeg gidder ikke å skjemmes fordi jeg åt to middager en dag jeg ikke klarte mer enn å stå opp. Fordi jeg vet at det er ikke lenge til dagen hvor jeg går tur i timesvis.
Så kanskje det jeg sier i år blir noe sånt som;
For året 2020 skal jeg gå ut av min komfortsone. Jeg skal gjøre ting jeg ikke har gjort før, og jeg skal gjøre mange ting slik jeg alltid har gjort dem. Men mest av alt skal jeg ikke lenger holde hender med en gammel fiende; Skammen. Skammen får ikke lov å ta livet av mine små gleder i det kommende år. Optimistisk hilsen Michelle.
P.S.
Som et ledd i å gjøre så godt jeg kan, så har jeg gått på oppdagelsesferd i sminkepungen min og der fant jeg jammen noen gamle skatter! Hvis jeg ikke tar helt feil så kjøpte jeg denne duo øyenskyggen i det forgjetne år 2000.
Siden jeg ikke har klart å bruke den opp på 20 år, så skal den faktisk få lov til å ta turen til bosset denne nyttårsaften.
Noen ting ER det faktisk ikke verdt å ta med seg videre.
Godt nyttår dere!
Og så kommer vi til første nyttårsdag og alt er glemt. "Det var en sjokolade i skapet som måtte fordøyes først". Eller "Jeg glemte hva jeg hadde som forsett".
Jeg tror de fleste kjenner seg igjen i dette. Vi håper, vi ønsker og vi forlanger av oss selv en handling som vi vet innerst inne ikke kommer til å skje.
Er det ikke bedre å ønske seg noe som vi, innerst inne, VET kommer til å skje?
Selv har jeg kun "Jeg skal gjøre mitt beste i det kommende året" som fast nyttårsforsett.
Jeg liker følelsen av et nytt kommende år, jeg liker konseptet nyttår, med glitter, og farger og champis drukket i hverdagsglass. Fordi for meg, et gjennomsnittlig kjedelig menneske, tilbringer helst nyttår på sofaen sammen med familien.
Det finnes knapt raketter her vi bor og det er jeg glad for, jeg mener og har ment i mange år at raketter bør staten stå for, i et ekstragavant show styrt av proffer. Dette gjøres i andre land og jeg er sikker på at veldig mange fugler, elger, hester, katter og hunder er enige med meg i dèt.
Jeg lar meg ikke lure av nyttårsforsetter som "Året som kommer skal bli diettens år", eller "NÅ skal jeg begynne å trene", eller den beste; "Jeg skal bli flinkere til å holde orden".
Jeg er såpass gammel nå at jeg vet at jeg ikke bør love noe jeg ikke kan holde. Jeg vet at en diett ikke kan hindre meg i å sluke en sjokolade fordi jeg gikk fordi en på butikken samtidig som jeg var sulten. Jeg vet at jeg kan trene, men at jeg ikke bør tvinge meg selv til det for da blir jeg faktisk syk i kroppen. Og orden, ja det har jeg aldri hatt så hva er liksom greia med å love seg selv noe som er en løgn.
Det jeg lover er å gjøre så godt jeg kan. Hver dag!
Da blir dagen så mye hyggeligere, og hvis jeg ikke gjør det superbra en dag så er det likevel godt nok.
Det blir mindre skam av sånt. Jeg gidder ikke å skjemmes fordi jeg åt to middager en dag jeg ikke klarte mer enn å stå opp. Fordi jeg vet at det er ikke lenge til dagen hvor jeg går tur i timesvis.
Så kanskje det jeg sier i år blir noe sånt som;
For året 2020 skal jeg gå ut av min komfortsone. Jeg skal gjøre ting jeg ikke har gjort før, og jeg skal gjøre mange ting slik jeg alltid har gjort dem. Men mest av alt skal jeg ikke lenger holde hender med en gammel fiende; Skammen. Skammen får ikke lov å ta livet av mine små gleder i det kommende år. Optimistisk hilsen Michelle.
P.S.
Som et ledd i å gjøre så godt jeg kan, så har jeg gått på oppdagelsesferd i sminkepungen min og der fant jeg jammen noen gamle skatter! Hvis jeg ikke tar helt feil så kjøpte jeg denne duo øyenskyggen i det forgjetne år 2000.
Siden jeg ikke har klart å bruke den opp på 20 år, så skal den faktisk få lov til å ta turen til bosset denne nyttårsaften.
Noen ting ER det faktisk ikke verdt å ta med seg videre.
Godt nyttår dere!
Kommentarer
Legg inn en kommentar