Knuser speilet om og om igjen?

Det var frost i natt.
I den brøkdelen av et sekund mellom jeg konstanterte det og til jeg kom på at Timmy ikke lenger er med oss, så fikk jeg dårlig samvittighet fordi han fremdeles var der ute et sted.

Da det brøkdels sekundet var gått, ble jeg glad.
Ikke fordi jeg husket at Timmy er borte, men fordi jeg kom på at jeg slapp å bekymre meg.

Og så begynte jeg å tenke, hvorfor opplever jeg dette på nytt og på nytt, som en slags NY oppdagelse av at han ikke er her lenger hver gang?

Hva om universet har flere "lag"?
Hva om, Timmy er der i morgen og at han gikk bort om akkurat en time?

Hvis "tid" som du og jeg kjenner det, som en lineær greie. Ikke finnes.
At "tid" kun er akkurat nå, og akkurat nå er en rekke avgjørelser, hendelser og bilder i livet. Litt som bilderemsen man fikk før i tiden når man fremkalte bilder hos fotografen.

Hva om "tid" egentlig er alle de refleksjonene du ser når du ser inn i to speil vendt mot hverandre.

Prøv da, sett to speil mot hverandre, og så ser du i speilet.
Alle de rammene.
Er det "tid"?
Har alle "du" et liv utenfor hver av de rammene?

Om Timmys speil knuser når han dør, skjer det samtidig i alle livene?
Eller knuste noen i går, noen i natt, og noen i morgen, og noen i overimorgen?

Er det derfor jeg til stadighet blir påminnet...
Og må huske på at.
Han ER borte.

Jeg ser til stadighet skygger. En svart hale akkurat for sent. Noe hvitt jeg trodde var fremsiden av smokingen til den hvite og svartkledde herrepusen min. Han var distingvert, alltid korrekt kledd til enhver anledning.

Selv nå.
Når jeg tenker enorme tanker.
At det bare er sorg over en tapt kompis som dukker opp.
Han var dypere enn jeg trodde. Mye dypere enn jeg trodde. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Inn i en annen verden

Bilde
Jeg liker å reise. Jeg har ikke vært allverdens steder og er ingen gjenganger på de vante sydenplassene, men jeg er ordentlig heldig og har vært på noen helt fantastiske steder i mitt liv. En av de mest fantastiske og unike reisene jeg har hatt var en ferietur til Brasil for mange år siden. Jeg og min mann reiste langt avgårde fra det kalde nord for å finne et sted vi kunne ha lange late dager i en hengekøye på en strand lenger enn øyet kunne se. Vi lengtet etter varme, bølgesus og lange drinker i skyggen, og jeg kan jo si at det var på akkurat den reisen jeg oppdaget det som nå har blitt essensen i boken min. Sammen med en lokal boggiekjører reiste vi langs de lange hvite strendene i timesvis mot Natal, helt nord i Brasil. Vi hadde pekt oss ut et bittelite turistmål langt inn i jungelen, og med 35 grader i skyggen, og raske sandbiler med morsomme lokale flåteferger manøvrert av innbyggere med lange staver som de dyttet flåtene fremover med og fikk mynter som takk, ble det en...
Les mer

Kaller man det galskap eller universets vilje?

En av de fineste og villeste historiene jeg har om å følge energien er da jeg kjøpte min første egne hest. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle ha meg en travhest og hadde i lengre tid kikket etter en passende traver. Det var ikke mye på markedet som fristet og ønsket om hest var ganske stort fra min side. Jeg hadde hatt hest på lån en stund men aldri min egen, og jeg hadde det aller meste som jeg trengte. Nydelig stallplass, svære uteområder og mange fine treningsveier og turområder. Jeg hadde utstyr og erfaring og jeg var rett og slett klar for å eie min egen. Det varte og det rakk, og ønsket om hest begynte å bli litt oppbrukt. Det løp rundt i hodet mitt hele tiden, jeg tenkte strengt tatt mer på dette enn på skolearbeidet og uten at jeg visste det så manifesterte jeg hest nesten hvert ledige øyeblikk. Plutselig en dag dukket det opp en annonse på en hest som skulle selges, og som var innenfor min prisgruppe. Idet jeg fikk se bildet av hesten visste jeg at dette var den je...
Les mer

Den røde hesten

Jeg ønsket meg hest helt siden jeg en gang sent på 80'tallet fikk sitte på hesteryggen for første gang. Jeg husker at jeg var så liten oppå den store hesten, jeg husker ikke hva den het, men jeg husker hvordan den føltes. Den føltes som en port inn i evigheten, bare at porten var kledd i solsvett hest og omgitt av spennende skog og evigheten, fremtiden min var spikret, jeg hørte hjemme på hesteryggen. Jeg vet ikke helt når jeg begynte å mase om hest, men jeg vet med sikkerhet at etter den turen den gangen så tok det aldri slutt. Når jeg så mange, mange år senere plutselig får en økonomisk mulighet og alt det andre passer inn så kastet jeg meg ut på det store internettet og jakten på min egen hest begynte. En rød og smekker hest med et blikk jeg følte meg hjemme i dukket opp, alt passet, og nå handlet det bare om å få avtalen i boks. Jeg vet ikke om selgeren syntes jeg var gæærn men det hadde hun hatt all rett til å tro, dette var hesten jeg ville ha og jeg bestemte meg så fort ...
Les mer