Rævva og meg på tur

Jeg tenkte bare å nevne at det virker kanskje som at jeg bare svever rundt i skogen og har store åndelige tanker om det meste. Men det er dog bare unntaket, mest er jeg en skikkelig klumsete elefant i skogen og nå skal du få lese hvordan det kan se ut. (Klumsete er jeg hvor som helst forsåvidt).

Å gå i skogen er veldig fint, for er det èn ting skogen er god på så er det å jorde deg.
Og vil du ikke, så skal du!

 Jeg gikk og dinglet i skogen (ok, jeg var på utkikk etter sopp og da ser jeg bare etter sopp og ikke hvor jeg går), og plutselig var jeg "fanget" mellom to utspring av en bekk.
Så jeg forsøkte å ta meg en enkel løsning, og prøvde å oppføre meg som en lettfotet bambi, uten helt å være det.

Så jeg gjør det jeg på forhånd trodde kom til å skje (man tar alltid en kjapp sannsynlighetsvurdering, gjør man ikke?).
Jeg snubler og faller bakover.

Med føttene låst foran og i høyde over meg, redder jeg kurven med èn hånd og den andre klarer på en eller annen rar måte å få tak i noe gress på samme side som føttene mine (Det forklarer nok at jeg har litt vondt i høyrearmen i dag), slik at jeg "sitter på do" mot bekken med overhengende fare for å skli nedi.

Dette ser jo ut akkurat sånn det var, sannsynligvis dritmorsomt.

Minner meg litt om den gangen jeg strener ut av butikken med 10ognoe smoothieposer balansert på den flate kartongen de står i butikken i.
Idet jeg kommer på at der er is på bakken, så sklir bena mine fremover og i ett sekund svever jeg horisontalt med føttene mot nord og hodet mot sør. Rekylen fra fotarbeidet sender smoothiene til høyre og til venstre samtidig, og idet jeg treffer bakken med rævva først ser jeg en dame stå og følge med på hva som skjer.
Jeg slo meg ganske hardt, men fy flate som jeg lo! Å gudhjelpe meg så morsomt det må ha vært å se på, og dama kom løpende og fikk hjulpet meg fnisende å finne smoothiene igjen.
Det hele ble som en utrolig kjapp kikk på The Matrix hvor Neo kaster seg bakover i slow motion mens kulene flyger forbi.

Dette hadde dog ikke elementet av elegans over seg.
Ei heller is.

Bare en skrekkinngytende følelse av at snart treffer iskaldt vann rompa mi, og kanskje den tar håret mitt og i samme slengen...?!
Bergenseren henger med rævva rett over vannet, med to føtter og en arm klort fast i noe gress som holder på å miste røttene, og en arm rett til værs med en kurv og en mobil.

Det er to ting jeg er redd for, og det er å bli våt i håret og å miste mobilen min (jeg elsker den høyt, har ikke tenkt å bytte den ut før den dør og det bør være lenge til, og lenger enn til i går hvertfall).

Så fordi jeg klarte å tenke litt inni her også så satt jeg fra meg kurven ved føttene, for de var jo tørre. Og så tar jeg en sånn lite elegant yogamanøver som jeg heretter ønsker å døpe til "stjerneplanke", hvor jeg slenger venstre side over på venstre side (aaaa-haaaaa, ja!) hvor jeg da faktisk egentlig utøver en litt avansert form for langsgående planke over en bekk.

Men det løste ikke problemet mitt, det eneste problemet det løste var at bikkja kom seg fra feil side til riktig side.
Og hvor hun gjorde det ved å gå over meg.

Hvordan jeg klarte å snu denne planken vet jeg ikke helt. Men jeg klarte på en eller annen måte å få begge armene over på den ene siden som hadde gress, og så fikk jeg vridd meg opp og over den lille renna som hadde holdt føttene mine fast tidligere.
Det var noen kloremerker i bakken som sikkert endrer bekkeløpet med tiden, men det snakker vi ikke mer om.

Med heiabjeff og knurr fra lille hunden som ikke visste om jeg lekte eller strevde, så klarte jeg å klore meg opp på bena igjen, ta min kurv og gå videre.

Helt uten å bli våt, og helt uten å ofre telefonen min.
Klumsete kan jeg gjerne være, så lenge jeg ikke blir våt i håret og at jeg har telefon når jeg kommer hjem.

Fredagsklem fra klumsa!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Panikkangst og en vei til helvete

Det ble ingen bok