Kjernebehov
Vet du hva dine kjernebehov er?
Nå tenker jeg ikke på søvn, mat og drikke. Men dine indre følelsesmessige behov.
De som driver deg inn i forhold, ut av dem, de som teller antall barn du vil ha/ikke ha, de behovene som dikterer hva du ønsker å bli når du blir voksen.
Dette er noe jeg har tenkt på i det siste. Jeg har tenkt på det, MYE.
Da jeg var yngre var det lett å forholde seg til disse behovene.
Michelle 8 år:
Jeg elsker hester.
Jeg elsker å tegne og male.
Jeg hater pytt i panne.
Dette var ting som var helt ubestridelige, det fantes ingen kraft i verden som kunne snu disse ønskene. En frarøvelse av dette ville ødelagt alt. En sikker knusning av ens indre person.
Det har heller ikke endret seg.
Michelle 30 pluss:
Jeg elsker hester.
Jeg elsker å tegne og male.
Jeg hater fremdeles den grusomme greia kalt "matrett", pytt i panne, som jeg velger å kalle fytt i faen (ja jeg sa det.)
Nå sa jeg i begynnelsen at dette ikke handlet om mat, og så nevner jeg mat. Men dette er ett av mine kjernebehov, å ligge langt unna mat jeg IKKE liker.
Nå er ikke jeg noen sylfide av et menneske, og det overrasker kanskje at jeg faktisk kan nekte å spise.
Men server meg sånn ekkel gørre, og se hva som skjer... ingen ting.
Jeg matnekter.
JA. Fordi det er ett av mine kjernebehov, personligheten min blir ødelagt om jeg må spise pytt i panne. Akkurat som at min indre kraft blir borte om jeg ikke får holde på med hest, eller tegne noe, eller male noe.
Det var lettere å kjenne til sine egne kjernebehov da man var barn.
Jeg lurer på hvorfor man saboterer seg selv som voksen, og dekker over sine indre behov i tillærte tanker om hva man bør og ikke bør.
Det er jo mye lettere å bare gjøre som en selv vil.
Du er jo enig i det?
Nå tenker jeg ikke på søvn, mat og drikke. Men dine indre følelsesmessige behov.
De som driver deg inn i forhold, ut av dem, de som teller antall barn du vil ha/ikke ha, de behovene som dikterer hva du ønsker å bli når du blir voksen.
Dette er noe jeg har tenkt på i det siste. Jeg har tenkt på det, MYE.
Da jeg var yngre var det lett å forholde seg til disse behovene.
Michelle 8 år:
Jeg elsker hester.
Jeg elsker å tegne og male.
Jeg hater pytt i panne.
Dette var ting som var helt ubestridelige, det fantes ingen kraft i verden som kunne snu disse ønskene. En frarøvelse av dette ville ødelagt alt. En sikker knusning av ens indre person.
Det har heller ikke endret seg.
Michelle 30 pluss:
Jeg elsker hester.
Jeg elsker å tegne og male.
Jeg hater fremdeles den grusomme greia kalt "matrett", pytt i panne, som jeg velger å kalle fytt i faen (ja jeg sa det.)
Nå sa jeg i begynnelsen at dette ikke handlet om mat, og så nevner jeg mat. Men dette er ett av mine kjernebehov, å ligge langt unna mat jeg IKKE liker.
Nå er ikke jeg noen sylfide av et menneske, og det overrasker kanskje at jeg faktisk kan nekte å spise.
Men server meg sånn ekkel gørre, og se hva som skjer... ingen ting.
Jeg matnekter.
JA. Fordi det er ett av mine kjernebehov, personligheten min blir ødelagt om jeg må spise pytt i panne. Akkurat som at min indre kraft blir borte om jeg ikke får holde på med hest, eller tegne noe, eller male noe.
Det var lettere å kjenne til sine egne kjernebehov da man var barn.
Jeg lurer på hvorfor man saboterer seg selv som voksen, og dekker over sine indre behov i tillærte tanker om hva man bør og ikke bør.
Det er jo mye lettere å bare gjøre som en selv vil.
Du er jo enig i det?
Kommentarer
Legg inn en kommentar