Drømmer

Jeg er en drømmer.
Noen av de største tingene i livet mitt har jeg drømt.
Jeg vet ikke om jeg drømmer det og så blir det manifestert i virkeligheten fordi jeg har fantasert det frem, eller om jeg drømmer om det fordi det skal skje. Men uansett er det fint, synes jeg.

Jeg har drømt om ankomsten av hver eneste hund vi har hatt. Jeg drømte at min første kaldblodshest kom til meg.
Jeg har drømt om ferieturer, nye venner og til og med plagg jeg skulle sy. Begge mine banditt-unger har jeg drømt om før de dukket opp.
Alt viktig, og også uviktig, har jeg drømt om. Og så har det skjedd.

Da jeg bestemte meg for å skrive bok, hadde jeg visst lenge hva jeg skulle skrive om.

I lang tid hadde jeg våknet av drømmer så virkelige at de føltes som en hendelse jeg hadde kommet rett ut av.
Sengen min kunne vært en portal, så tett føltes det. Jeg følte rester av barnåler i håret og mose under føttene, en distinkt duft av skog omkranset meg. Det hadde vært der. Nå var det ikke der.

Jeg tror du vet hva slags følelse det er.
Du våkner med pulsen hamrende i halsen, du har åpner øynene men du vil lukke dem igjen fordi du vil tilbake til drømmen så raskt som mulig.
Du kjenner sitringen av nærværet i drømmen, du løp, eller du fløy, eller du hadde funnet en million kroner på loftet. Kanskje du akkurat hadde kastet deg utfor et stup og oppdaget at du kunne fly. Eller du endelig fikk møte igjen en kjær og elsket venn.
Og så våknet du.
Men hjertet ble igjen der i drømmen, alt inni deg skriker etter å få komme tilbake i bare ett minutt. 'Vær så snill slipp meg inn igjen', roper du inni deg.
Jeg vet at du har opplevd en slik drøm. Og du bruker resten av dagen på å fordøye det eller gi slipp på den. Det er som om du innerst inne vet at det var ekte. Du var der, du opplevde det.

Noen av drømmene mine har vært så virkelige at jeg har drømt dem flere ganger, alltid på samme plass, alltid de samme folkene.
Noen ganger på farlig oppdrag, noen ganger bare på oppdagelse.
Noen møter jeg har hatt har jeg forstått når jeg var der, men når jeg våknet så var logikken borte.

Da jeg skulle forklare drømmene mine fant jeg ut at det var alt for vanskelig å gjøre det bare på noen setninger, eller i et blogginnlegg.
Det var for mye å fortelle, for lite plass.
Alt jeg fikk se, alt jeg fikk oppleve, alle jeg fikk møte og snakke med.

Det var der boken ble til. I skjæringen mellom drøm og virkelighet.
En bok som forsøker å viske ut skillet mellom de to verdenene. En bok som ønsker å invitere deg inn i en verden du kanskje kjenner litt.

Og der, i skjæringen, ble den til.
Og så drømte jeg om den.
Og nå holder den på å bli virkelig.




Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Inn i en annen verden

Bilde
Jeg liker å reise. Jeg har ikke vært allverdens steder og er ingen gjenganger på de vante sydenplassene, men jeg er ordentlig heldig og har vært på noen helt fantastiske steder i mitt liv. En av de mest fantastiske og unike reisene jeg har hatt var en ferietur til Brasil for mange år siden. Jeg og min mann reiste langt avgårde fra det kalde nord for å finne et sted vi kunne ha lange late dager i en hengekøye på en strand lenger enn øyet kunne se. Vi lengtet etter varme, bølgesus og lange drinker i skyggen, og jeg kan jo si at det var på akkurat den reisen jeg oppdaget det som nå har blitt essensen i boken min. Sammen med en lokal boggiekjører reiste vi langs de lange hvite strendene i timesvis mot Natal, helt nord i Brasil. Vi hadde pekt oss ut et bittelite turistmål langt inn i jungelen, og med 35 grader i skyggen, og raske sandbiler med morsomme lokale flåteferger manøvrert av innbyggere med lange staver som de dyttet flåtene fremover med og fikk mynter som takk, ble det en...
Les mer

Kaller man det galskap eller universets vilje?

En av de fineste og villeste historiene jeg har om å følge energien er da jeg kjøpte min første egne hest. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle ha meg en travhest og hadde i lengre tid kikket etter en passende traver. Det var ikke mye på markedet som fristet og ønsket om hest var ganske stort fra min side. Jeg hadde hatt hest på lån en stund men aldri min egen, og jeg hadde det aller meste som jeg trengte. Nydelig stallplass, svære uteområder og mange fine treningsveier og turområder. Jeg hadde utstyr og erfaring og jeg var rett og slett klar for å eie min egen. Det varte og det rakk, og ønsket om hest begynte å bli litt oppbrukt. Det løp rundt i hodet mitt hele tiden, jeg tenkte strengt tatt mer på dette enn på skolearbeidet og uten at jeg visste det så manifesterte jeg hest nesten hvert ledige øyeblikk. Plutselig en dag dukket det opp en annonse på en hest som skulle selges, og som var innenfor min prisgruppe. Idet jeg fikk se bildet av hesten visste jeg at dette var den je...
Les mer

Den røde hesten

Jeg ønsket meg hest helt siden jeg en gang sent på 80'tallet fikk sitte på hesteryggen for første gang. Jeg husker at jeg var så liten oppå den store hesten, jeg husker ikke hva den het, men jeg husker hvordan den føltes. Den føltes som en port inn i evigheten, bare at porten var kledd i solsvett hest og omgitt av spennende skog og evigheten, fremtiden min var spikret, jeg hørte hjemme på hesteryggen. Jeg vet ikke helt når jeg begynte å mase om hest, men jeg vet med sikkerhet at etter den turen den gangen så tok det aldri slutt. Når jeg så mange, mange år senere plutselig får en økonomisk mulighet og alt det andre passer inn så kastet jeg meg ut på det store internettet og jakten på min egen hest begynte. En rød og smekker hest med et blikk jeg følte meg hjemme i dukket opp, alt passet, og nå handlet det bare om å få avtalen i boks. Jeg vet ikke om selgeren syntes jeg var gæærn men det hadde hun hatt all rett til å tro, dette var hesten jeg ville ha og jeg bestemte meg så fort ...
Les mer