Kreativitet

Jeg har alltid likt å være kreativ. Det har aldri vært noe problem for meg å skape noe med hendene, handlingen i seg selv føles som en forlengning av meg selv, og jeg har aldri gått tom for idèer til hva jeg kan lage neste gang.

Jeg maler, tegner og syr klær. I tillegg til å skape noe i hagen liker jeg også å ta bilder, gjerne portretter tatt med teleobjektiv. Jeg har alltid funnet det magisk å ta portretter fra avstand.

Jeg tør å påstå at å ha et kjæledyr er kreativt, spesielt de kjæledyrene man GJØR noe med. Hestesport, utstilling eller agility for eksempel. Jeg synes det er kreativt, for det springer ut fra en plass inni deg som sprer glede.

Jeg så en video på youtube for en stund siden som handlet om å finne sin egentlige mening. Videoen var skapt for å få deg til å tenke over hva det er som DU er ment til å gjøre på her i livet. Videoen tok for seg dyptgående metoder for å finne frem til den lille flammen som til stadighet kommer tilbake til deg og prøver å vekke opp instinktet ditt.
Videoen var fast bestemt på å grave det frem fra ditt indre, kreativiteten man blir født til å følge.

Da slo det meg. Hvorfor satt jeg og så på dette? Jeg hadde lett etter noe jeg ikke trengte å lete etter. Hvorfor kaste bort kreftene på noe jeg allerede hadde?
Jeg VET jo hva jeg ønsker å drive med...

For en stund siden fant jeg, i bunnen av en lekekasse, en gammel tegneblokk som jeg tegnet i rundt 14 års alderen. Jeg hadde faktisk glemt hvor mye jeg tegnet på den tiden, det var side på side med tegninger av forskjellig art. Blader, firkanter, drager, katter, hester og det jeg liker aller best å tegne; trær.
Men helt på de siste sidene. På baksiden av noen halvfine tegninger hadde jeg skrevet med sirlig håndskrift. Helt uten feil og med perfekt avstand mellom setningene, så det var tydeligvis ikke en kladd.
En bitteliten historie. Absolutt ikke av noen verdifull karakter, sett fra en skribents vinkel.
Men definitivt verdifull fra min egen synsvinkel.

Hvorfor var den så verdifull for meg?
Det gjør noe med sjelen din når den ser noe den synes er viktig for seg.
Det sprer seg en kriblende følelse av intens glede, man får lyst å fnise og øynene slutter ikke å glitre.
Jeg har jo alltid visst hva jeg vil gjøre.
Det finnes jo ingenting jeg kan bruke mer tid på enn det...
Å skrive er definitivt det jeg kom hit for å gjøre.

Hvis du aldri trengte å tenke på penger, at ikke økonomi var et tema. Hva ville DU gjort med livet ditt?



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Inn i en annen verden

Bilde
Jeg liker å reise. Jeg har ikke vært allverdens steder og er ingen gjenganger på de vante sydenplassene, men jeg er ordentlig heldig og har vært på noen helt fantastiske steder i mitt liv. En av de mest fantastiske og unike reisene jeg har hatt var en ferietur til Brasil for mange år siden. Jeg og min mann reiste langt avgårde fra det kalde nord for å finne et sted vi kunne ha lange late dager i en hengekøye på en strand lenger enn øyet kunne se. Vi lengtet etter varme, bølgesus og lange drinker i skyggen, og jeg kan jo si at det var på akkurat den reisen jeg oppdaget det som nå har blitt essensen i boken min. Sammen med en lokal boggiekjører reiste vi langs de lange hvite strendene i timesvis mot Natal, helt nord i Brasil. Vi hadde pekt oss ut et bittelite turistmål langt inn i jungelen, og med 35 grader i skyggen, og raske sandbiler med morsomme lokale flåteferger manøvrert av innbyggere med lange staver som de dyttet flåtene fremover med og fikk mynter som takk, ble det en...
Les mer

Kaller man det galskap eller universets vilje?

En av de fineste og villeste historiene jeg har om å følge energien er da jeg kjøpte min første egne hest. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle ha meg en travhest og hadde i lengre tid kikket etter en passende traver. Det var ikke mye på markedet som fristet og ønsket om hest var ganske stort fra min side. Jeg hadde hatt hest på lån en stund men aldri min egen, og jeg hadde det aller meste som jeg trengte. Nydelig stallplass, svære uteområder og mange fine treningsveier og turområder. Jeg hadde utstyr og erfaring og jeg var rett og slett klar for å eie min egen. Det varte og det rakk, og ønsket om hest begynte å bli litt oppbrukt. Det løp rundt i hodet mitt hele tiden, jeg tenkte strengt tatt mer på dette enn på skolearbeidet og uten at jeg visste det så manifesterte jeg hest nesten hvert ledige øyeblikk. Plutselig en dag dukket det opp en annonse på en hest som skulle selges, og som var innenfor min prisgruppe. Idet jeg fikk se bildet av hesten visste jeg at dette var den je...
Les mer

Den røde hesten

Jeg ønsket meg hest helt siden jeg en gang sent på 80'tallet fikk sitte på hesteryggen for første gang. Jeg husker at jeg var så liten oppå den store hesten, jeg husker ikke hva den het, men jeg husker hvordan den føltes. Den føltes som en port inn i evigheten, bare at porten var kledd i solsvett hest og omgitt av spennende skog og evigheten, fremtiden min var spikret, jeg hørte hjemme på hesteryggen. Jeg vet ikke helt når jeg begynte å mase om hest, men jeg vet med sikkerhet at etter den turen den gangen så tok det aldri slutt. Når jeg så mange, mange år senere plutselig får en økonomisk mulighet og alt det andre passer inn så kastet jeg meg ut på det store internettet og jakten på min egen hest begynte. En rød og smekker hest med et blikk jeg følte meg hjemme i dukket opp, alt passet, og nå handlet det bare om å få avtalen i boks. Jeg vet ikke om selgeren syntes jeg var gæærn men det hadde hun hatt all rett til å tro, dette var hesten jeg ville ha og jeg bestemte meg så fort ...
Les mer