Kreativitet
Jeg har alltid likt å være kreativ. Det har aldri vært noe problem for meg å skape noe med hendene, handlingen i seg selv føles som en forlengning av meg selv, og jeg har aldri gått tom for idèer til hva jeg kan lage neste gang.
Jeg maler, tegner og syr klær. I tillegg til å skape noe i hagen liker jeg også å ta bilder, gjerne portretter tatt med teleobjektiv. Jeg har alltid funnet det magisk å ta portretter fra avstand.
Jeg tør å påstå at å ha et kjæledyr er kreativt, spesielt de kjæledyrene man GJØR noe med. Hestesport, utstilling eller agility for eksempel. Jeg synes det er kreativt, for det springer ut fra en plass inni deg som sprer glede.
Jeg så en video på youtube for en stund siden som handlet om å finne sin egentlige mening. Videoen var skapt for å få deg til å tenke over hva det er som DU er ment til å gjøre på her i livet. Videoen tok for seg dyptgående metoder for å finne frem til den lille flammen som til stadighet kommer tilbake til deg og prøver å vekke opp instinktet ditt.
Videoen var fast bestemt på å grave det frem fra ditt indre, kreativiteten man blir født til å følge.
Da slo det meg. Hvorfor satt jeg og så på dette? Jeg hadde lett etter noe jeg ikke trengte å lete etter. Hvorfor kaste bort kreftene på noe jeg allerede hadde?
Jeg VET jo hva jeg ønsker å drive med...
For en stund siden fant jeg, i bunnen av en lekekasse, en gammel tegneblokk som jeg tegnet i rundt 14 års alderen. Jeg hadde faktisk glemt hvor mye jeg tegnet på den tiden, det var side på side med tegninger av forskjellig art. Blader, firkanter, drager, katter, hester og det jeg liker aller best å tegne; trær.
Men helt på de siste sidene. På baksiden av noen halvfine tegninger hadde jeg skrevet med sirlig håndskrift. Helt uten feil og med perfekt avstand mellom setningene, så det var tydeligvis ikke en kladd.
En bitteliten historie. Absolutt ikke av noen verdifull karakter, sett fra en skribents vinkel.
Men definitivt verdifull fra min egen synsvinkel.
Hvorfor var den så verdifull for meg?
Det gjør noe med sjelen din når den ser noe den synes er viktig for seg.
Det sprer seg en kriblende følelse av intens glede, man får lyst å fnise og øynene slutter ikke å glitre.
Jeg har jo alltid visst hva jeg vil gjøre.
Det finnes jo ingenting jeg kan bruke mer tid på enn det...
Å skrive er definitivt det jeg kom hit for å gjøre.
Hvis du aldri trengte å tenke på penger, at ikke økonomi var et tema. Hva ville DU gjort med livet ditt?
Jeg maler, tegner og syr klær. I tillegg til å skape noe i hagen liker jeg også å ta bilder, gjerne portretter tatt med teleobjektiv. Jeg har alltid funnet det magisk å ta portretter fra avstand.
Jeg tør å påstå at å ha et kjæledyr er kreativt, spesielt de kjæledyrene man GJØR noe med. Hestesport, utstilling eller agility for eksempel. Jeg synes det er kreativt, for det springer ut fra en plass inni deg som sprer glede.
Jeg så en video på youtube for en stund siden som handlet om å finne sin egentlige mening. Videoen var skapt for å få deg til å tenke over hva det er som DU er ment til å gjøre på her i livet. Videoen tok for seg dyptgående metoder for å finne frem til den lille flammen som til stadighet kommer tilbake til deg og prøver å vekke opp instinktet ditt.
Videoen var fast bestemt på å grave det frem fra ditt indre, kreativiteten man blir født til å følge.
Da slo det meg. Hvorfor satt jeg og så på dette? Jeg hadde lett etter noe jeg ikke trengte å lete etter. Hvorfor kaste bort kreftene på noe jeg allerede hadde?
Jeg VET jo hva jeg ønsker å drive med...
For en stund siden fant jeg, i bunnen av en lekekasse, en gammel tegneblokk som jeg tegnet i rundt 14 års alderen. Jeg hadde faktisk glemt hvor mye jeg tegnet på den tiden, det var side på side med tegninger av forskjellig art. Blader, firkanter, drager, katter, hester og det jeg liker aller best å tegne; trær.
Men helt på de siste sidene. På baksiden av noen halvfine tegninger hadde jeg skrevet med sirlig håndskrift. Helt uten feil og med perfekt avstand mellom setningene, så det var tydeligvis ikke en kladd.
En bitteliten historie. Absolutt ikke av noen verdifull karakter, sett fra en skribents vinkel.
Men definitivt verdifull fra min egen synsvinkel.
Hvorfor var den så verdifull for meg?
Det gjør noe med sjelen din når den ser noe den synes er viktig for seg.
Det sprer seg en kriblende følelse av intens glede, man får lyst å fnise og øynene slutter ikke å glitre.
Jeg har jo alltid visst hva jeg vil gjøre.
Det finnes jo ingenting jeg kan bruke mer tid på enn det...
Å skrive er definitivt det jeg kom hit for å gjøre.
Hvis du aldri trengte å tenke på penger, at ikke økonomi var et tema. Hva ville DU gjort med livet ditt?
Kommentarer
Legg inn en kommentar