Skogstur

Jeg liker å gå tur.
Hver tur er som en oppdagelsesreise, og turen trenger hverken være lang eller lagt opp etter plan for å inneholde de mest spennende funn.

I dag ville ungene ut og gå tur ganske tidlig og selv om jeg er relativt lite giret på aktivitet tidlig på dagen ble jeg med.
Jeg merket jo fort at ungene mine har et annet tempo enn meg selv, så unger og hund forsvant relativt fort avgårde så jeg gikk nå der og dinglet for meg selv som vanlig.

Ikke lenge etter fant jeg dem igjen trippende utålmodig foran et felt tre som lå over veien. Her har gårdseieren kappet opp et tre som hadde møtt bakken for litt siden, og ungene så på treet som verdens største fjell skulle man se på hvor tafatte de stod der og klaget på hindringen.

Men som vanlig når det dukker opp hindringer så var det en mening med det hele.
Jeg ønsket meg en gang for veldig lenge siden, chaga. Jeg har gått og ønsket meg å finne det i mange mange år og hadde bestemt meg for at om jeg ikke finner så er det ikke til meg. Her i fjor fant jeg plutselig et tre i skogen vår som bød på den mest fantastiske chaga. Ikke bare var den lavt nede, lett å få tak i og passe stor, den var rett ved veien. Altså superdupervanvittig lett tilgjengelig for meg. Det er utrolig rart å tenke på at den er plassert akkurat der den er, for jeg har kjørt forbi der med hest nesten daglig i nesten ti år.

Tilbake til ungene. De stod der beseiret, ved stammen på dette treet som var så stort som et fjell for dem. Idet jeg roper at jeg kommer, jeg kommer, så ser jeg at treet ender der inni hvor jeg mente jeg hadde sett den chagaen sist. (Natur er litt merkelig sånn, om man ikke har gps på det så kan det tilsynelatende flytte på seg og bli borte) Jeg ropte på ungene og ba de om å komme å lete med meg.
Så vi lette og vi lette, på stammen som lå nede og stammene som stod rundt. Ingenting. Idet jeg oppgitt begynner å innse at chagaen jeg fant i fjor er borte i år, så ser jeg noe nede ved rotvelten der ungene hadde ventet.
Og hva annet enn en NY bit chaga dukket opp.

Noen meter lenger nedover fant jeg treet som hadde chagaen fra i fjor. Den hadde blitt løs, og jeg kunne vrengt den av og tatt med meg hjem, men jeg har lyst å ha med øks for å hakke den opp med en gang.

Jeg antar at dette betyr at jeg må begynne å bruke den, jeg ba om den og her er den, BRUK den nå da.

Ungene var superfornøyde etter den lille ekspedisjonen ut til venstre, og løp ivrig forbi stammen som hadde lagt der som et fjell. Hindringen var borte, og nå kunne turen fortsette.

Jeg elsker slike turer, man vet aldri hva man finner :)