Skogstur

Jeg liker å gå tur.
Hver tur er som en oppdagelsesreise, og turen trenger hverken være lang eller lagt opp etter plan for å inneholde de mest spennende funn.

I dag ville ungene ut og gå tur ganske tidlig og selv om jeg er relativt lite giret på aktivitet tidlig på dagen ble jeg med.
Jeg merket jo fort at ungene mine har et annet tempo enn meg selv, så unger og hund forsvant relativt fort avgårde så jeg gikk nå der og dinglet for meg selv som vanlig.

Ikke lenge etter fant jeg dem igjen trippende utålmodig foran et felt tre som lå over veien. Her har gårdseieren kappet opp et tre som hadde møtt bakken for litt siden, og ungene så på treet som verdens største fjell skulle man se på hvor tafatte de stod der og klaget på hindringen.

Men som vanlig når det dukker opp hindringer så var det en mening med det hele.
Jeg ønsket meg en gang for veldig lenge siden, chaga. Jeg har gått og ønsket meg å finne det i mange mange år og hadde bestemt meg for at om jeg ikke finner så er det ikke til meg. Her i fjor fant jeg plutselig et tre i skogen vår som bød på den mest fantastiske chaga. Ikke bare var den lavt nede, lett å få tak i og passe stor, den var rett ved veien. Altså superdupervanvittig lett tilgjengelig for meg. Det er utrolig rart å tenke på at den er plassert akkurat der den er, for jeg har kjørt forbi der med hest nesten daglig i nesten ti år.

Tilbake til ungene. De stod der beseiret, ved stammen på dette treet som var så stort som et fjell for dem. Idet jeg roper at jeg kommer, jeg kommer, så ser jeg at treet ender der inni hvor jeg mente jeg hadde sett den chagaen sist. (Natur er litt merkelig sånn, om man ikke har gps på det så kan det tilsynelatende flytte på seg og bli borte) Jeg ropte på ungene og ba de om å komme å lete med meg.
Så vi lette og vi lette, på stammen som lå nede og stammene som stod rundt. Ingenting. Idet jeg oppgitt begynner å innse at chagaen jeg fant i fjor er borte i år, så ser jeg noe nede ved rotvelten der ungene hadde ventet.
Og hva annet enn en NY bit chaga dukket opp.

Noen meter lenger nedover fant jeg treet som hadde chagaen fra i fjor. Den hadde blitt løs, og jeg kunne vrengt den av og tatt med meg hjem, men jeg har lyst å ha med øks for å hakke den opp med en gang.

Jeg antar at dette betyr at jeg må begynne å bruke den, jeg ba om den og her er den, BRUK den nå da.

Ungene var superfornøyde etter den lille ekspedisjonen ut til venstre, og løp ivrig forbi stammen som hadde lagt der som et fjell. Hindringen var borte, og nå kunne turen fortsette.

Jeg elsker slike turer, man vet aldri hva man finner :)

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Inn i en annen verden

Bilde
Jeg liker å reise. Jeg har ikke vært allverdens steder og er ingen gjenganger på de vante sydenplassene, men jeg er ordentlig heldig og har vært på noen helt fantastiske steder i mitt liv. En av de mest fantastiske og unike reisene jeg har hatt var en ferietur til Brasil for mange år siden. Jeg og min mann reiste langt avgårde fra det kalde nord for å finne et sted vi kunne ha lange late dager i en hengekøye på en strand lenger enn øyet kunne se. Vi lengtet etter varme, bølgesus og lange drinker i skyggen, og jeg kan jo si at det var på akkurat den reisen jeg oppdaget det som nå har blitt essensen i boken min. Sammen med en lokal boggiekjører reiste vi langs de lange hvite strendene i timesvis mot Natal, helt nord i Brasil. Vi hadde pekt oss ut et bittelite turistmål langt inn i jungelen, og med 35 grader i skyggen, og raske sandbiler med morsomme lokale flåteferger manøvrert av innbyggere med lange staver som de dyttet flåtene fremover med og fikk mynter som takk, ble det en...
Les mer

Kaller man det galskap eller universets vilje?

En av de fineste og villeste historiene jeg har om å følge energien er da jeg kjøpte min første egne hest. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle ha meg en travhest og hadde i lengre tid kikket etter en passende traver. Det var ikke mye på markedet som fristet og ønsket om hest var ganske stort fra min side. Jeg hadde hatt hest på lån en stund men aldri min egen, og jeg hadde det aller meste som jeg trengte. Nydelig stallplass, svære uteområder og mange fine treningsveier og turområder. Jeg hadde utstyr og erfaring og jeg var rett og slett klar for å eie min egen. Det varte og det rakk, og ønsket om hest begynte å bli litt oppbrukt. Det løp rundt i hodet mitt hele tiden, jeg tenkte strengt tatt mer på dette enn på skolearbeidet og uten at jeg visste det så manifesterte jeg hest nesten hvert ledige øyeblikk. Plutselig en dag dukket det opp en annonse på en hest som skulle selges, og som var innenfor min prisgruppe. Idet jeg fikk se bildet av hesten visste jeg at dette var den je...
Les mer

Den røde hesten

Jeg ønsket meg hest helt siden jeg en gang sent på 80'tallet fikk sitte på hesteryggen for første gang. Jeg husker at jeg var så liten oppå den store hesten, jeg husker ikke hva den het, men jeg husker hvordan den føltes. Den føltes som en port inn i evigheten, bare at porten var kledd i solsvett hest og omgitt av spennende skog og evigheten, fremtiden min var spikret, jeg hørte hjemme på hesteryggen. Jeg vet ikke helt når jeg begynte å mase om hest, men jeg vet med sikkerhet at etter den turen den gangen så tok det aldri slutt. Når jeg så mange, mange år senere plutselig får en økonomisk mulighet og alt det andre passer inn så kastet jeg meg ut på det store internettet og jakten på min egen hest begynte. En rød og smekker hest med et blikk jeg følte meg hjemme i dukket opp, alt passet, og nå handlet det bare om å få avtalen i boks. Jeg vet ikke om selgeren syntes jeg var gæærn men det hadde hun hatt all rett til å tro, dette var hesten jeg ville ha og jeg bestemte meg så fort ...
Les mer